Birken

Årets mest prestisjefylt ritt er historie, og i år hadde jeg bestemt meg for å gjøre et godt resultat etter flere års fravær.

Birken er et utradisjonelt terrengritt, med lange slake gruspartier og lite ordentlig terreng. Derfor har rittet de siste årene blitt dominert av de sterkeste landeveisgutta med god taktisk teft, og det er kun et fåtall terrengsyklister som har vært med helt i front. De siste ukene hadde jeg kjørt noen langturer i marka med den nye CruXen min, og lagt merke til hvor fort den gikk oppover.

Det hele endte med at jeg sto ganske spent på start med en CruX med avkappet bukkestyre, og smale dekk på høyprofilshjul. Ettersom det stort sett er landeveissyklister i tetgruppa tok en sjanse på at jeg kom meg gjennom terrengpartiet med noenlunde kontakt, og kunne dermed ha en raskere sykkel i bakkene.

crux

Sykkelportrett. Foto: Kristoffer Kippernes

Planen fungerte som en drøm, og trøkket visste jeg var på plass etter flere gode økter siste uka før rittet.

Jeg satt litt langt bak når feltet sprakk opp til Skramstad, men tettet luka overraskende lett. Det var en god opplevelse å sitte side om side med det jeg regner som landets beste klatrere og se at de også blir andpustne. Ned mot Djuposet og gjennom terrengpartiet kom det som skulle bli den første store utfordringen. Når vi hoppet på syklene etter løpebakken slet jeg med å finne feste på de glatte dekkene jeg hadde valgt, og måtte sammen med Åsmund Løvik, Audun Fløtten og en svenske gi 25sek til teten. Vi jobbet bra sammen, og etter hard jobbing kom vi opp igjen til teten og det hele roet seg ned. Her kom sykkelen virkelig til sin rett, og jeg kunne kjøre billig på de raske fjellveiene. Mange i gruppa ønsket seg nok å komme alene på slutten, og jeg visste det kom til å bli kjørt i Rosinbakken. Jeg følte meg sterk og posisjonerte meg godt inn i bakken, men når jeg reiste meg og skulle trå til kjente jeg at kreftene var brukt opp. Merket at det var litt lengre enn vanlig terrengdistanse. Bet meg fast ca halvveis opp, men da sto beina rett ut og jeg satt på håndbrekket. Etter å ha roet ned litt over toppen fant jeg en grei flyt i motvinden, og tok igjen to svensker som også hadde fått merke kjøret. Helt på slutten plasserte jeg meg først inn i Ballettbakken, slapp bremsene og kjørte det jeg kunne nedover. Kult å ta “spurten” i gruppa når jeg kjører på 33mm dekk og de andre på terrengsykkel med dempegaffel! Jeg er sinnsykt fornøyd med 6. plass, og ikke minst full uttelling for satsingen min!

birk

På toppen av Ballettbakken

Fikk også mye hyggelig oppmerksomhet for sykkelen, her en sak fra Kristoffer Kippernes: Terrengsykkel.no

Neste nå er Vestmarkrittet til helgen, før UCI ritt i Østerrike med landslaget og NC-avslutning i Svelvik de påfølgende helgene. Jeg har hatt en veldig god treningsperiode de siste ukene, og kjenner meg klar til å avslutte terrengsesongen i god stil!

One thought on “Birken

  1. Pingback: Terrengsesongen 2015 | Fredrik Haraldseth

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s