Terrengsesongen 2015

Det er nå snart 2 uker siden konkurransesesongen med brede dekk ble avsluttet. Det har vært et år med både oppturer og nedturer, som seg hør og bør. Heldigvis sitter jeg igjen med flest oppturer.

Før sesongen satt jeg meg et hårete mål, og sa til treningskompisen min at i år, i år skal jeg enten bli overtrent eller norgesmester. De første vintermånedene gikk med til mye trening. Jeg la ned mellom 80-100 timer i måneden, mye langrenn, en del vintersykling og litt rulle og styrke. Fokus på langturer og lange intervaller opp mot terskel. Det hele gikk på skinner frem til påsken, da vi var på samling i Slettestrand. Har aldri før vært i så bra slag før sesongen, men så gikk jeg på et hardt slag for mye. Mer om det her.

krøpling

Etter kræsjen var legene pessimistiske, og jeg var redd hele sesongen skulle ryke. Heldigvis ble jeg bedre etter et par dager, og ting så lysere ut. Tror jeg kan takke sterk kjernemuskulatur for at det gikk så bra som det gjorde. De første rittene gikk naturligvis ganske ræva, med lave blodverdier og tilhørende utholdenhet på nivå med en kjederøykende sofagris(regner med at jeg ikke har lesere i nevnte kategori som kan føle seg støtt). Derfra har jeg egentlig bare blitt bedre for hver eneste uke som går. En av de virkelig store oppturene var NC på Langsetløkka, hvor jeg såvidt turte å håpe på topp 10 og endte på 3.plass sammenlagt.

NClangsetløkka5

I overgangen juni/juli begynte jeg, som legene hadde fortalt meg, å få normale blodverdier og følte meg mye piggere. Plutselig våknet igjen et lite håp om suksess i NM. Oppladningen de siste ukene var helt optimal, og jeg visste jeg kom til å sykle fortere enn noen gang før. Flere av konkurrentene rapporterte også om bra form, så det kom til å bli en spennende fight. Rundbanerittet var det store målet, og jeg følte meg veldig bra helt til bakdekket gikk tom for luft før halvkjørt løp. 4. plassen var ikke det jeg hadde trent for, men jeg er samtidig fornøyd med og stolt av at jeg kjørte meg opp fra 9. til 4. plass siste halvtimen. Sprinten trenger vel nesten ikke en oppsummering. Det er rent sportslig den største dagen i livet mitt, og føltes nesten utrolig at jeg allikevel klarte å bli norgesmester i år. Her er noen ord fra den helgen.

11363717_1070988399591934_1519824717_n

Smiler hver gang jeg drar ut på tur i denne drakten.

Videre har formen vært stabilt god utover høsten. Har fått et par ritt i utlandet som har gått sånn tålelig greit. Det viktigste fra de rittene er erfaring og tilbakemeldinger på hva jeg må jobbe med i vinter.

Høstens store høydepunkt ble av alle ting Birken, kanskje ikke det mest typiske rittet for en rundbanesyklist å hevde seg i. Selv er jeg utrolig fornøyd med den allsidigheten jeg vist i år. Seier i NM sprint og 6. plass i Birken tyder på at jeg gjør noe riktig i treningsarbeidet. I år har jeg gamblet litt på å trene mye også i sesongen, og det har fungert bra. Forskjellen fra tidligere år er mer adskilte bolker tilpasset rittprogrammet. Jeg har kjørt relativt lange bolker med hardere trening enn jeg noen gang har gjennomført tidligere, men så også etterfulgt av rolige uker hvor eneste fokus er å samle overskudd. Her kan du lese om turen over fjellet og sykkelen jeg bygde for anledningen.

birk

Helt på tampen ble sesongen rundet av med 3. plass sammenlagt i NC rundbane, og en hyggelig beskjed om at jeg får videre tillit på landslaget neste år, og der jobbes det med et knallbra opplegg inn mot neste sesong.

Må også få takket alle som har hjulpet meg i år! Stort at dere har troen på meg. Xito og BOC gjør det mulig for meg å dra på ritt og leve ut drømmen, mens Specialized og Bull Ski og Kajakk sørger for at det ikke skal stå på utstyret. Syklene har vært rå i år, imponerende at de kan føles så raske og samtidig være solide nok til å tåle en hel sesong uten problemer.

Nå gleder jeg meg allerede til å ta fatt på 2016, og da skal jeg også gi de store gutta litt hardere kamp ute i det store utland! I skrivende stund er jeg fortsatt rangert som nr. 200 i verden, håper jeg kan snuse på topp 100 neste år!

Men først venter cyclocross-sesongen her hjemme utover høsten. Det kjennes som formen fortsatt er stigende, og jeg gleder meg stort til melkesyre og god stemning i krossland. Kjenner det frister med flere trøyer i rødt, hvitt og blått 😉

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s